Det Norske Akademis Ordbok

uppsala

20 treff

  • uppsalenser

    substantiv person som bor i og/eller kommer fra byen Uppsala i Sverige ...
  • diseblot

    substantiv blot til ære for disene (eller for en enkelt dis) ...
  • blomstertegning

    substantiv det å tegne blomster, tegning som fremstiller blomster ...
  • nyutklekket

    adjektiv nyklekket ...
  • lisensiatgrad

    substantiv akademisk grad som er noe lavere enn doktorgrad ...
  • synkrosyklotron

    substantiv akselerator som kan akselerere partikler til relativistiske energier en videreutvikling av syklotronen ...
  • oppnevnelse

    substantiv det å oppnevne(s), dokument, brev som bekrefter en oppnevnelse ...
  • jubeldoktor

    substantiv person som feirer 50-års jubileum som doktor jf. æresdoktor og jubellærer ...
  • kortautomat

    substantiv automat hvor man må bruke betalingskort til forskjell fra myntautomat, seddelautomat ...
  • dosentur

    substantiv stilling som dosent (ved universitet eller høyskole) ...
  • sveitseri

    substantiv serveringssted drevet i tilknytning til et meieri ...
  • bokskatt

    substantiv verdifull bok eller boksamling, verdifull litteratur ...
  • friluftsliv

    substantiv (fritids)liv utendørs, særlig i skog og mark jf. friluft ...
  • mentor

    substantiv (eldre) trofast venn og rådgiver, huslærer og reiseledsager for en ung standsperson, (eldre, mer erfaren) veileder ...
  • budeie

    substantiv kvinne som har til arbeid å stelle kuene ...
  • tabulatur

    substantiv regelfestet fremgangsmåte eller saksgang (kjent fra regelverket hos middelalderens tyske mestersangere), notasjonssystem (for tangentinstrumenter og lutt) med tall og bokstaver...
  • jødehatt

    substantiv ikonografisk markør i form av spiss hatt med brem som signaliserer at en figur forestiller en jøde, særlig brukt i eldre fremstillinger av scener fra Bibelen, s&a...
  • anonym

    adjektiv som ikke oppgir navn (på opphavsmann), som man ikke legger merke til ...
  • kjennskap

    substantiv det å kjenne noe, kunnskap (om) det å være eller bli kjent med (en person), det å være kjent, omtalt ...
  • tilværelse

    substantiv det å være til, eksistere, finnes, et menneskes, levende vesens liv, særlig med tanke på de hendelser og det virke som fyller det, eller de forhold det lever ...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt