Det Norske Akademis Ordbok

urent

33 treff

  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, som tar bolig i menneskesjelen og...
  • kloakkvann

    substantiv (urent) vann i eller fra kloakk ...
  • feberbrann

    substantiv feberhete ...
  • grumleri

    substantiv grumsete, urent innhold ...
  • landsstyrer

    substantiv landsherre ...
  • ufrø

    substantiv frø av ugress eller skadeplante ...
  • detonere

    verb synge eller spille urent, især ved å synke eller å ansette tonen for lavt ...
  • kleis

    adjektiv som taler urent og især ikke kan uttale tydelig r og s, uren, utydelig (især når det gjelder r og s) jf. lesp ...
  • forretningsliv

    substantiv liv, virksomhetsområde som er opptatt med forretning, jf. næringsliv, liv som forretningsmann, forretningskvinne ...
  • farvann

    substantiv seilbart strøk av hav, sjø, fjord e.l., jf. farbar, livs-, samfunns-, saksområde å befatte seg med, bevege seg frem i ...
  • kleise

    verb tale urent, især uttale r og s utydelig jf. lespe ...
  • desinfisere

    verb uskadeliggjøre (bakterier) ved desinfeksjon ...
  • fiksfakseri

    substantiv ekstravagant innfall, knep, svineri ...
  • urenhet

    substantiv det å være uren, det å være uren, besmittet, umoralsk livsførsel, kvise, hudorm e.l. ...
  • grums

    substantiv (forurensende) fast stoff (partikler, slam) som driver i væske, og som synker til bunns når væsken er i ro, bunnfall i vin, drikke noe som er urent, ufullkomment, ua...
  • sopran

    substantiv kvinne- eller barnestemme i høyeste leie, person som synger sopran høyeste kvinne- eller barnestemme i korsats, korseksjon som synger høyeste kvinne- eller barnes...
  • trav

    substantiv det å trave, kappløp, veddeløp for hester som springer i trav og trekker en vogn (eller slede) med kusk til forskjell fra galopp, hurtig gange eller (forholdsvis l...
  • utpensle

    verb (med pensel) utføre i de fineste detaljer, beskrive inngående (muntlig eller skriftlig) ...
  • temperert

    adjektiv mildnet, som har middels temperatur, jf. sone; jf. også tropisk, subtropisk klima, stemt med oktaven delt i tolv like store halvtonetrinn slik at man kan spille i alle toneart...
  • utrense

    verb fjerne (noe uheldig, uønsket, urent), fjerne (synd, last, ondskap, egoisme, sanselige lyster e.l.) gjøre (organisasjon, parti e.l.) ren, fri for uønskede elemente...
  • rim

    substantiv lydlig overensstemmelse mellom slutten på to eller flere ord, stavelser, f.eks. skap – tap, hygge – brygge, især i vers på slutten av verslinjer, lydlig ...
  • vanhellig

    adjektiv som ikke er hellig, som er uten sans for livets høyere, religiøse eller kunstneriske verdier respektløs overfor det hellige, det opphøyede, som har sammen...
  • klisse

    verb klebe, henge fast, klebe seg, kline seg (fast til, inn til, sammen med noe) kline, søle (med noe bløtt, vått eller seigt), gi en smellende, smekkende lyd (ved sla...
  • sektor

    substantiv del av et plan, som avgrenses av en kurve og to rette linjer fra et punkt utenfor kurven, f.eks. sirkelsektor, del av et rom, som avgrenses av en krum flate og en kjegle som stå...
  • tilsløre

    verb (helt eller delvis) dekke med, tilhylle i slør, sløregjøre matt eller uklar, gjøre utydelig (for noens oppfatning), gjøre (lyd, stemme) uklar, (mer...
  • fuske

    verb i smug gjøre et arbeid som bare mesteren skal kunne utføre, eller lage noe til seg selv bak mesterens rygg, utøve, sysle med et fag uten å være fagky...
  • utstøte

    verb skyve, puffe, støte ut, støte ut bakover av kanonløp (prosjektil som ikke er blitt skutt ut), vise bort, utelukke (fra fellesskap, samfunn) sende ut, plutselig s...
  • spansk

    adjektiv som gjelder Spania og spanjoler, stiv, avmålt, verdig (og viktig) i holdning og opptreden, tvilende ...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind eller luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt