Det Norske Akademis Ordbok

"uroe seg"

2 treff

  • uroe

    verb avbryte med uro, støy, skremme opp gjøre urolig, engstelig, redd, bevege seg, røre seg (med svak lyd eller støy) ...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt