Det Norske Akademis Ordbok

urokket

urokket 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLurokkede
flertall
urokkede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av rokke
BETYDNING OG BRUK
som ikke har latt seg svekke eller påvirke (av angrep eller motgang)
; som står fast
SITATER
  • et livsprincip i scene sat, forløst fra theoriens nat, urokket af det ydre røre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • urokket gikk han frem mot de små, gnistrende blink fra Creeks hus
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 48)
  • hans håp var urokket: nasjonen kunne vekkes, opdrages til selvbevissthet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 145 1928)
  • at silden stod ustyrtelig som en mur ude i havrenden, var endnu fuldstændig urokket
     (Jonas Lie Gaa paa! 61 1882)
  • [la de gamle lovene] staa urokket
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 203 1925)
  • [den] frekke påstanden ville ikke Aftenposten la stå urokket
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)