usurpasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; usurpasjonen, usurpasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
usurpasjonen
ubestemt form flertall
usurpasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usurpaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin usurpatio (genitiv usurpationis), til usurpere; se usurpere; jf. fransk, usurpation, tysk Usurpation
BETYDNING OG BRUK
det å usurpere
; urettmessig tilegnelse (især av makt, myndighet)