Det Norske Akademis Ordbok

utgreiing

utgreiing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utgreiingen, utgreiinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utgreiingen
ubestemt form flertall
utgreiinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til greie ut og utgreie, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
forklaring
; klargjøring
; utredning
; redegjørelse
SITATER
  • [et skrift som er] verdens tørreste utgreiing om jorden som symbol for kvinnen
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 152 1972)
  • jeg har alltid hatt en tendens til å falle av i utgreiinger av intrikate slektsforhold
     (Erika Fatland Høyt 524 2020)