uthuling

hulteksle

substantiv teksle brukt til grovere uthuling av større tregjenstander (trau, kubbestoler e.l.) jf. hulsaks, hulskavl ...

innhuling

substantiv det å gjøre innhul, uthult sted ...

skolpejern

substantiv redskap brukt til uthuling ...

oppsynk

substantiv uthuling oppover i taket i en gruve jf. synk ...

ekskavasjon

substantiv uthuling, utskraping av (sykt, angrepet) vev ...

hulsaks

substantiv redskap (bøyd slipt jern festet til håndtak) brukt ved finere uthuling av tregjenstander (treskjeer, tresko e.l.) jf. hulteksel ...

botn

substantiv se bunn, innerste del (partiet mellom fjæren og fjellet) i en fjord, innerste del av en dal, kort, rundaktig dal eller uthuling i fast fjell med bratte bergvegger ...

stokkebåt

substantiv primitiv båt laget ved uthuling av en stor stokk, trestamme jf. eike ...

tresko

substantiv sko laget ved uthuling og finpussing av et helt stykke tre eller av tresåle med overlær eller vristrem av lær jf. trebånn og trebunnsko ...

hule

verb lage hulrom eller fordypning i (emne, gjenstand), forme, tildanne ved å gjøre noe hult, lage fordypning lage, frembringe (hulrom eller fordypning), fjerne (innhold, det ...

gryte

substantiv dypere kar til å koke (eller steke) i, gryterett avrundet uthuling, søkk i terreng, jf. botn, hull sprengt i borehull for å skaffe plass til siste sprengladning, ...