Det Norske Akademis Ordbok

utkåre

utkåre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutkåret, utkåret, utkåring
preteritum
utkåret
perfektum partisipp
utkåret
verbalsubstantiv
utkåring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kåre; se også utkåret
BETYDNING OG BRUK
litterært
 velge ut (en person) blant flere
; kåre
SITATER
  • utkåre nogen menn
     (Esek 39,14; 2011: sette noen menn)
  • Herren har utkåret sig en from!
     (Sal 4,4 eldre oversettelse; 2011: gjør under for den som er trofast mot ham)
  • udkaarer et elsket hoved til hvilepunct
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 286)
  • udkaare sin arving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 280)