utkledd - Det Norske Akademis ordbok

utkledd

adjektiv

MODERAT BOKMÅLutkledd, utkledde

nøytrum

utkledd

flertall

utkledde

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

annet ledd perfektum partisipp av kle

BETYDNING OG BRUK

som er kledd ut (i kostyme)

; som har kostyme på

SITATER

drukne mænd, tildels udklædte som fauner

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 277 1873)
en udklædt jente

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 28)
de lystige og maskerte og utkledde gjestene

(Dag Solstad Roman 1987 118 1987)
jeg [gikk] krasj bang rett inn i en som var utkledd som Zorro

(Mari Lindbäck Balladen om Jenna 83 2004)
dette er mammaen min, en som går utkledd som en regnbue i begravelse

(Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 8 2021)
kapusinerapen var i sele, utkledd med rød hatt og vest med gullknapper

(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 79 2022)

| jf. kapusinerape