Det Norske Akademis Ordbok

utmarken

11 treff

  • bustø

    substantiv stø, hvileplass for bu, buskap i utmarken ...
  • utmark

    substantiv (helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård, udyrket, ubebodd strekning utenom bygd til forskjell fra innmark, bø, land, landst...
  • vinterfø

    verb fø (krøtter, buskap) om, over vinteren ...
  • utrast

    substantiv utmark som ligger heller langt fra gård (med det som hører til, bortsett fra tømmerskogen, særlig beite, utslått, setre, jakt og fiske) til forskjell f...
  • røyse

    verb merke (grense) med, legge opp steinrøys, jf. grenserøys, legge (noe) i røys ...
  • leiehest

    substantiv hest leid for en bestemt anledning eller for lengre arbeid ...
  • fegate

    substantiv vei, gate fra fjøset til utmarken ...
  • geil

    substantiv trang dal, vei med gjerde på begge sider (særlig om slik vei som fører fra utmarken til fehuset), jf. gutu, smug ...
  • hulder

    substantiv vakkert, overnaturlig kvinnelig vesen (men med hul rygg og kuhale) som eier buskap, holder til i berg og hauger og prøver å lokke unge menn til seg særlig med spill...
  • sau

    substantiv temmet klovdyr i slekten sauer med kroppen dekket av ull, slekt i oksefamilien av dyr med kroppen dekket av ull og mer eller mindre spiralsnodde horn hos hannen, dyr i slekten sauer, ...
  • renne

    verb strømme, svinne hen fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske strømme eller sige (over noen, på noen, av noen...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt