Det Norske Akademis Ordbok

utsatte

40 treff

  • utsatt

    adjektiv som er i en farlig, truet stilling, som er forbundet med risiko som i særlig grad (kan) rammes av uvær, frost, vind, naturulykke e.l. ...
  • stuttlapp

    substantiv dobbelt lapp satt på utsatte steder av seil, især mersseil ...
  • militærbudsjett

    substantiv budsjett for militærvesenet ...
  • papirsubsidie

    substantiv subsidie til utgivelse av papiravis ...
  • jernknott

    substantiv knott, skoplugg av jern ...
  • hasteoperere

    verb operere omgående ...
  • varmgalvanisere

    verb galvanisere ved å dyppe i smeltet sink ...
  • gjeninnhenting

    substantiv det å komme tilbake til et tidligere (høyere) nivå ...
  • tetrapod

    substantiv fellesbetegnelse for virveldyr med fire lemmer tilpasset bevegelse på land, firearmet bølgebryter av betong ...
  • fanggjerde

    substantiv solid gjerde som skal fange opp steinsprang og mindre ras på utsatte steder ved veier eller bebyggelse ...
  • vannteppe

    substantiv teppe, dekke av vann ...
  • punktblokk

    substantiv frittliggende (bolig)blokk med liten grunnflate og som regel én oppgang ...
  • nattefrost

    substantiv frost som kommer om natten ...
  • punktbevæpning

    substantiv bevæpning ved sårbare objekter, punkter (steder eller personer) ...
  • trafikkdirigent

    substantiv person som dirigerer trafikk jf. dirigent ...
  • hjemferd

    substantiv ferd, reise mot hjemmet eller hjemlandet, de dødes reise til sitt oppholdssted ...
  • innringe

    verb omgi med, inneslutte i en ring, jf. cernere og innkretse, kontakte (sentral instans) pr. telefon jf. innringer ...
  • sykefravær

    substantiv fravær (fra skole, arbeidssted) på grunn av sykdom ...
  • fjellskog

    substantiv skog preget av det harde klimaet (kort sommer, lav temperatur og mye vind) opp mot tregrensen jf. fjell ...
  • områdeløft

    substantiv tidsavgrenset, helhetlig offentlig satsing i et mindre geografisk (by)område for å bedre forhold som levekår, bomiljø og utvikling av bebyggelse ...
  • utur

    substantiv uhell ...
  • utskjelle

    verb irettesette, bebreide på en ubehersket måte ...
  • samtykkekompetanse

    substantiv evne og rett til å gi samtykke til helsehjelp eller deltagelse i forskningsprosjekter ...
  • smertensbarn

    substantiv barn som har påført noen sorg og smerte, foretagende, institusjon e.l. som har brakt tap og skuffelser ...
  • setteri

    substantiv samling av utsatte fiskegarn, del av trykkeri hvor satsen fremstilles jf. sette ...
  • pek

    substantiv pekende bevegelse, jf. fingerpek, antydning, jf. fingerpek, skøyerstrek ...
  • varsler

    substantiv person, dyr e.l. som varsler (om) noe, trostestor fugl i varslerfamilien med lang hale, hvit underside og grå og svart overside og hode, vitenskapelig navn Lanius excubitor, p...
  • besparelse

    substantiv det å spare, det man sparer skobesparelse ...
  • vårflom

    substantiv flom som skyldes snøsmelting om våren, vårflomtid ...
  • seksualisere

    verb gi et (sterkt) seksuelt preg ...
  • bærekraftig

    adjektiv som kan bære, som kan bære, som bærer, lønner seg (eller kan bære, lønne seg) økonomisk ...
  • lim

    substantiv binde- og klebemiddel, jf. benlim, fiskelim, hornlim, lærlim, plantelim, kalk ...
  • utsette

    verb sette ut, sette (uønsket nyfødt barn) ut for at det skal dø, anbringe (barn, syk, vanskeligstilt) i fast opphold, pleie, sette (jaktbart vilt hentet fra andre ste...
  • fare

    substantiv mulighet, sannsynlighet for at noe ondt, skadelig e.l. vil ramme en, tilstand hvor man er truet av noe ondt, av ulykker, noe som truer med å skade eller bringe ulykke ...
  • setning

    substantiv det å sette(s), jf. garnsetning, sammensetning, tilsetning, noe som settes eller er satt (sammen, ut), samling av utsatte garn eller liner, noe som er stablet opp, lagt i haug ...
  • latter

    substantiv det å le ...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • blokk

    substantiv større (ofte mer eller mindre firkantet) stykke av solid materiale, særlig av stein, tre e.l., jf. fjellblokk, steinblokk, treblokk, stor trekloss, stabbe til å hu...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt