Det Norske Akademis Ordbok

utseiling

utseiling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utseilingen, utseilinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utseilingen
ubestemt form flertall
utseilinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til seile ut, avledet med suffikset -ing; jf. ut og seiling
BETYDNING OG BRUK
1 
det å seile ut (fra havn, by)
SITATER
  • [da sildemeldingen kom] ble det almindelig utseiling
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1952/31/4/5)
  • det blir neppe 100 prosent utseiling [av snurpebåtene] i kveld
     (Aftenposten 1948/29/1/6)
  • det var vel bare en slik mann som kunne bestemme utseiling mot de odds som forelå
     (Anders Buraas Sverige tur-retur 25 1985)
2 
farvann som fører ut fra havn, by