Det Norske Akademis Ordbok

utstråling

utstråling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utstrålingen, utstrålinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utstrålingen
ubestemt form flertall
utstrålinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utstråle; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utstråle(s)
2 
stråler, lys, varme som utgår, sprer seg (fra noe)
SITATER
  • udstrålingen [fra havet] er betydelig mindre end fra store landmasser
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 30 1897)
  • solens utstråling og magnetfelt var betydelig svakere enn normalt
     (Aftenposten 27.08.2010/10)
  • overført
     
    behandling for … utstrålinger i fingre
     (ostlendingen.no (Østlendingen) 30.06.2010)
2.1 
overført
 preg av personlige egenskaper som går ut fra noen
 | jf. karisma
SITATER
  • den magt, som omstændighederne lagde i min hånd, og som er en udstråling af det guddommelige
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 507 1873)
  • [en ung pikes dans] er den skjønneste utstråling av livskraft, som jorden ejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 133)
  • det er bare kvinderne, som finder livet meningsløst … naar de ikke har andet at elske end sit arbeide – bare en utstraaling av sig selv
     (Sigrid Undset Jenny 241 1911)
     | gjenspeiling av seg selv
  • først og fremst var det utstråling … av en indre autoritet som virket overveldende
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 118 2006)
  • kapteinen er i midten av førtiårene, men har allerede en bestefaraktig utstråling
     (Erika Fatland Sjøfareren 11 2024)
  • selvtillit signaliserer at kvinnen liker og er fortrolig med seg selv og sin egen kropp. Dette gir henne en spesiell utstråling
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 148 2024)