Det Norske Akademis Ordbok

uttales

45 treff

  • konsonantgruppe

    substantiv gruppe (dvs. to eller flere) konsonanter som følger etter hverandre ...
  • nesevokal

    substantiv vokal som uttales nasalt ...
  • munnstilling

    substantiv munnens stilling når en viss språklyd uttales ...
  • lydverdi

    substantiv den lyd som et skrifttegn uttales med ...
  • lepperunding

    substantiv det å runde leppene (når man uttaler en språklyd, særlig en vokal) ...
  • blåspol

    substantiv asp ...
  • visdomsstol

    substantiv stol som det uttales visdomsord fra ...
  • aspiratorisk

    adjektiv som gjelder, har aspirasjon ...
  • glottal

    adjektiv som frembringes, uttales ved stemmespalten ...
  • navnetabu

    substantiv navn, betegnelse som ikke må uttales, som man ikke tør å uttale jf. tabu ...
  • homofon

    substantiv et(hvert) av to eller flere ord som uttales likt, men har forskjellig betydning jf. homofoni ...
  • snøvlelyd

    substantiv lyd som uttales snøvlende ...
  • itakisme

    substantiv det at vokaler mister lepperunding slik at øy uttales som ei og y som i ...
  • trema

    substantiv diakritisk tegn bestående av to prikker ¨ som plasseres over den siste av to sammenstøtende vokaler for å markere at vokalen uttales selvstendig, som f.eks. i Z...
  • tonem

    substantiv ordtone, især med tanke på forholdene i norsk og svensk ...
  • kontinuant

    substantiv person som kontinuerer, språklyd som uttales uten fullstendig lukke av luftstrømmen til forskjell fra lukkelyd ...
  • grav

    adjektiv grav aksent ...
  • approksimant

    substantiv språklyd som uttales uten hørbar friksjon når luftstrøm presses gjennom en innsnevring (i munn, svelg eller glottis) jf. frikativ ...
  • cédille

    substantiv diakritisk tegn som settes under c (ç) for å betegne at den skal uttales s foran a, o og u, som f.eks. i garçon i fransk og i criança i portugisisk ...
  • fonologisk

    adjektiv som gjelder fonologi, (vitenskapen om) språklydene og deres funksjoner ...
  • erfaringsmateriale

    substantiv materiale grunnet på erfaring jf. erfaringsstoff ...
  • østfold-l

    substantiv apikal l når den er brukt etter a og å i dialektene i søndre Østfold, i ord hvor østlandsk ellers vanligvis har en annen l-variant ...
  • o

    substantiv språklyden, vokalen o, bokstavtegnet for denne lyden, 15. bokstav i alfabetet, symbol for oksygen, skrives O, forkortelse for og skrives o ...
  • tungekant

    substantiv kant på tunge (i munnen), kant med utsmykning av tunger, små utbukninger ...
  • prosadikt

    substantiv kort prosatekst, ofte med utstrakt bruk av klang- og rytmevirkninger, og emne-, ord- og stilvalg som gir den preg av poesi jf. prosalyrikk ...
  • østnorsk

    adjektiv som gjelder den østlige delen av det sønnenfjelske Norge, som er typisk for, omfatter østlandsk og trøndersk talespråk jf. østnorsk ...
  • tonelag

    substantiv tone som ordene uttales med, jf. aksent, ordtone ...
  • ustemt

    adjektiv ikke stemt, som uttales uten stemmelyd ...
  • apikal

    adjektiv som hører til spissen av stengel eller rot, artikulert ved heving av tungespissen mot overtennene, gommene (alveolene) eller mot ganehvelvet, apikal stamfar ...
  • innkretse

    verb (gradvis) bestemme, omslutte (hær eller stat) (med en ring av militærallianser, slik at den blir innestengt) jf. innringe ...
  • aspirasjon

    substantiv ønske om, streben etter å oppnå noe, det å aspirere(s) eller være aspirert, det å suge opp eller ta ut f.eks. væske fra en cyste, blod fra...
  • embouchure

    substantiv måte å stille (holde) munn og lepper på når man spiller på blåseinstrument, især messinginstrument og fløyte, jf. ansats, korrekt mun...
  • revier

    substantiv seilbar del av (større) elvemunning ...
  • vokal

    substantiv språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene får slippe uhindret ut gjennom munnen, i regelen med stemmeklang til forskjell fra konsonant ...
  • avvikle

    verb vikle av, (gradvis) bringe til opphør, (gradvis) opphøre med (en virksomhet e.l.), (litt etter litt) ordne, innfri (en gjeldsforpliktelse) gjennomføre (tilstelni...
  • uttale

    verb tale ut, si, ytre, uttrykke (mening e.l.), si sin mening (om), komme til, få uttrykk, legge for dagen (gjennom) artikulere, fremsi (ord, setning, språklyd, språkteg...
  • c

    substantiv bokstavtegnet c, tredje bokstav i alfabetet, uttalt k foran a, o, u og konsonant, og s foran vokalene i, y, æ og e, bortsett fra bl.a. i enkelte ord fra italiensk, som cembalo,...
  • kontekst

    substantiv språklig eller kommunikativ sammenheng som et ord, et uttrykk eller en ytring inngår i (og som er nødvendig for å oppnå en fullgod forståelse), (...
  • potet

    substantiv enkelt knoll av potetplante, (hvit) nordmann knoller av potetplanten, potetplante rund kake med fyll og marsipantrekk, utvendig av form og farge som en potet ...
  • stum

    adjektiv som ikke vil eller kan tale, frembringe artikulert lyd, person som mangler talens bruk, som ikke har mæle eller evne til å tale, livløs, død og (derfor) uten...
  • lav

    adjektiv som har (forholdsvis) liten utstrekning oppover (i loddrett retning), til forskjell fra høy, som befinner seg langt nede, i liten høyde (over noe), langt fra vinden til...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...
  • lukke

    verb ha igjen, holde igjen, stenge (for inntrykk, kommunikasjon) stenge, legge ned, avvikle (en virksomhet), brette, folde sammen (slik at innholdet ikke lenger ligger åpent), folde...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt