Det Norske Akademis Ordbok

vårfugl

vårfugl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
fugl som er aktiv især (tidlig) om våren
 | jf. sangfugl
SITATER
  • vårfuglene trillet og sang
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 102 1939)
  • de fleste som lytter har allerede hørt de tidlige vårfuglenes sang
     (Aftenposten 07.04.1987/2)
  • overført
     
    [bryllupsparet] var for tidlige vaarfugle til, at to saa gamle ravne turde vove sig ud
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 144)
  • overført
     
    aa De! De – De vaarfugl i et bart træ!
     (Minda Ramm Valgaar 80 1909)
2 
dialektalt
 trekkfugl
SITAT
  • når sørvesten legger seg inn over landet, følger vårfuglene med på vindkastene
     (ranablad.no 26.03.2002)