vårgrønt
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd grønt
BETYDNING OG BRUK
1
friske, lysegrønne vekster, planter om våren
; nyutsprunget løv
| jf. vintergrønt
SITATER
-
podiet var rikt smykket med vårgrønt(Nationen 1939/63/2/6)
-
festbordet var pyntet i vårgrønt med innslag av hvite og blå blomster(NTBtekst 31.05.2001/13)
2
lys grønn farge slik som vegetasjonen har om våren
SITAT
-
borte er 11-årig grå tristesse [i kantinen]; helhetspreget i nyskapingen går i vårgrønt, rosa, blått og hvitt(Nordlys 30.08.1989/2)