Det Norske Akademis Ordbok

væpnede

41 treff

  • konfliktforskning

    substantiv forskning i (mellomstatlige) konflikter, især væpnede konflikter jf. fredsforskning ...
  • landvæpning

    substantiv del av et lands væpnede makt som utgjøres av landstridskreftene til forskjell fra sjøvæpning ...
  • rosstjeneste

    substantiv plikt for adelen til å utstyre kongen med væpnede ryttere ...
  • zimbabwisk

    adjektiv som gjelder Zimbabwe og zimbabwere ...
  • bajonettombeltet

    adjektiv omgitt av bajonetter, av væpnede menn ...
  • veterinærkorps

    substantiv korps av utskrevne veterinærer og menige (hjelpere) som skulle ta seg av syke dyr (særlig hester) og drive næringsmiddelkontroll for de væpnede styrkene ...
  • postran

    substantiv ran av posttransport eller postkontor ...
  • mannsstyrke

    substantiv styrke, avdeling av (væpnede) menn, antall medlemmer i nemnd, kommisjon e.l. ...
  • oktoberrevolusjon

    substantiv kommunistisk revolusjon (med den russiske revolusjonen i 1917 som forbilde) ...
  • sjøvæpning

    substantiv del av et lands væpnede makt som utgjøres av sjøstridskreftene til forskjell fra landvæpning ...
  • polititjenestemann

    substantiv tjenestemann i politiet til forskjell fra politijurist ...
  • menneskerettsarbeider

    substantiv person som arbeider for (vedtatte) menneskerettigheter, f.eks. i en organisasjon ...
  • innleie

    substantiv det å leie inn (f.eks. arbeidskraft) utenfra ...
  • talibankriger

    substantiv kriger som kjemper for Taliban, talibanerne (i Afghanistan) ...
  • riksomfattende

    adjektiv som omfatter hele landet, riket, især Norge ...
  • bakkestyrke

    substantiv styrke, tropper som opererer på bakken til forskjell fra luftstyrke ...
  • barfotmunk

    substantiv munk som er medlem av tiggerorden jf. barfotnonne ...
  • friskare

    substantiv mindre og løsere organisert frikorps (især under indre uroligheter eller borgerkrig) ...
  • nakkedrag

    substantiv drag, slag over nakken ...
  • fremmedkriger

    substantiv person som kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget, uten nødvendigvis å være vervet i dette landets væpnede styrker ...
  • korybant

    substantiv medlem av gruppe av væpnede dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med ekstatiske danser til støyende musikk ...
  • våpenmakt

    substantiv makt som bygger på bruk av våpen eller væpnede styrker, institusjon, instans som utøver makt gjennom bruk av våpen ...
  • luftvern

    substantiv tiltak til forsvar mot angrep fra luften ...
  • kanaaneer

    substantiv person som hører til en av de semittiskspråklige stammer som før jødenes tid bodde i Kanaan, gammeltestamentlig navn på landet mellom Jordanelven/D&os...
  • undersøkelseskommisjon

    substantiv kommisjon som er oppnevnt til å undersøke, utrede en sak ...
  • sikkerhetsstyrke

    substantiv militær styrke som sørger for en stats, et områdes indre sikkerhet ...
  • sikkerhetsvakt

    substantiv person som har som yrke å vokte over, beskytte person(er) eller fysiske verdier jf. bodyguard ...
  • alarmberedskap

    substantiv høyeste beredskap, da mannskaper og våpen er klare til å settes i kamp eller aksjon på korteste varsel, høy(este) beredskap ...
  • militærjunta

    substantiv junta av militære ledere, offiserer ...
  • militær

    substantiv (et lands) væpnede styrker, militærtjeneste ...
  • fyrstedømme

    substantiv makt, jf. fyrste, rike med fyrste som overhode ...
  • flankere

    verb danne side, være plassert eller følge på begge sider av (noe(n)), spille sammen med beskyte i flankenangripe polemisk med sidehugg ...
  • skade

    verb gjøre skade på, bli påført (kroppslig) skade ha uheldig innflytelse påvære uheldig, galt ...
  • alarm

    substantiv signal som varsler fare, alarmanlegg voldsom uro ...
  • forsoning

    substantiv det å forsone(s), gjenopprettelse av (tapt) samfunn, fellesskap med guddom jf. sonoffer ...
  • hær

    substantiv stor, sammensatt enhet av væpnede tropper, flokk, samling av forkjempere (for en sak, en idé e.l.), en stats samlede (land)krigsmakt jf. bondehær, fiendehær, ...
  • væpne

    verb utstyre med våpen, som har, bærer våpen, som gjennomføres med bruk av våpen jf. rustet, forsyne, utstyre seg (med våpen eller redskap til å...
  • olje

    substantiv (flytende) fettstoff utvunnet av planter eller dyr, brukt i matlagning, legemidler o.l., jf. olivenolje, kamferolje, sololje, flytende stoff dannet i dypere jordlag av døde pl...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • tanke

    substantiv det å tenke på, være opptatt av noe, omtanke forestilling som fyller bevisstheten, helhet av forestillinger som bevisstheten rommer idé, innskytelse (som dann...

Viser treff 1 til 41 av 41 totalt