være først - Det Norske Akademis ordbok søkeresultater

substantiv kultur, (vanlig) måte å arbeide og tenke på i mediene, blant nyhetsjournalister ...

substantiv konkurranse om å være først ute med, ha den beste dekningen av, en nyhet jf. nyhetsbilde, nyhetsstrøm ...

substantiv poeng som en deltager kan oppnå ved å være først eller blant de første til å passere bestemte punkter i en løype ...

substantiv det å løpe om kapp, jf. veddeløp, det å kjempe for å være først jf. rustningskappløp ...

verb dytte ...

verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...

"være først"