Det Norske Akademis Ordbok

"være syk"

16 treff

  • blypåvirket

    adjektiv påvirket av bly uten egentlig å være syk ...
  • rievis

    adverb i rier, i rievis ...
  • stressmestring

    substantiv det å mestre stress ...
  • epistemisk

    adjektiv som gjelder den sikre viten eller kunnskap ...
  • halsstarrig

    adjektiv stivsinnet ...
  • mistro

    verb ikke ha tiltro eller tillit til ...
  • deontisk

    adjektiv som sier at noe er tillatt, påbudt eller forbudt ...
  • stadighet

    substantiv det å være stadig, til stadighet ...
  • ulovendes

    adverb, adjektiv uten lov, som skjer, foretas uten tillatelse ...
  • syk

    adjektiv som ikke er i sin sunne og normale fysiske tilstand, syk person, svekket, ufør på grunn av organisk lidelse eller tilføyd ytre skade, fylt, preget av sykdom, som e...
  • vemmelse

    substantiv uhumskhet, sterkt ubehag ved noe som byr en imot ...
  • annenhver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen hver nummer to i en rekke (med gjentagende fradrag, overhopping av den foregående), ...
  • sykdom

    substantiv det å være syk, unormal tilstand i kropp eller sinn, jf. syke og sott, indre, svekkende mangel eller misforhold i samfunn, institusjon e.l. ...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt