Det Norske Akademis Ordbok

"være uenig"

12 treff

  • dissentere

    verb gi uttrykk for en annen oppfatning enn flertallets ...
  • dissidere

    verb ha en annen oppfatning ...
  • diskordant

    adjektiv disharmonisk, uregelmessig, som har brudd eller avvik, som danner vinkel med overliggende lag eller lagserie, som kutter strukturer i omkringliggende bergart som ikke stemmer overens...
  • meningspoliti

    substantiv (gruppe av) personer som søker å kontrollere eller overstyre andres meninger, især i politiske spørsmål jf. tankepoliti ...
  • dissenter

    substantiv medlem av kristent samfunn utenfor statskirken, person med avvikende politisk mening jf. dissident ...
  • dissident

    substantiv medlem av kirkesamfunn som ikke tilhører den romersk-katolske kirke, jf. dissenter, person som opponerer mot den offisielle politikken i et regime, et politisk parti ...
  • uenighet

    substantiv det å være uenig jf. strid ...
  • tenebrae

    substantiv (feiringen av) matutin og laudes skjærtorsdag, langfredag og påskeaften, musikkverk komponert til tenebrae ...
  • uenig

    adjektiv som har ulik mening eller vilje ...
  • slåss

    verb kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb, kjempe (i kamp, i krig) jf. lekeslåss, være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l. ...
  • punktum

    substantiv skilletegn (tegnet .) brukt som avslutning av en setning, periode eller som forkortelsestegn, og mer er det ikke å si om den saken, (lengre) stans (i tale) jf. komma, semikolon,...
  • kort

    substantiv lite blad av kartong, papp eller plast, kort brukt til å skrive en meddelelse på, kort brukt som adgangstegn, legitimasjon e.l., visittkort, kort utstyrt med hull brukt fo...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt