Det Norske Akademis Ordbok

"være utstyrt med"

18 treff

  • bakskjerm

    substantiv skjerm over bakhjul på kjøretøy jf. forskjerm ...
  • alkotestapparat

    substantiv apparat brukt for å påvise om en person har nytt alkohol ...
  • herretruse

    substantiv truse til menn til forskjell fra boksershorts ...
  • arbeidsfrekvens

    substantiv frekvens for radiokommunikasjon, jf. anropsfrekvens, frekvens hvor elektronisk utstyr fungerer ...
  • flyteutstyr

    substantiv utstyr som sørger for at man holder seg flytende i vann ...
  • bilbelte

    substantiv sikkerhetsbelte til fastspenning av fører og passasjerer i bil for å redusere skader ved påkjøring eller velt ...
  • gnistfanger

    substantiv ståltrådnett eller annet deksel som hindrer gnister i å slippe ut (fra f.eks. ildsted eller eksosrør) ...
  • urinal

    substantiv glass, kar som sengeliggende pasient later vannet i, beholder til oppbevaring av urin som skal undersøkes fastmontert skål, kum, renne til å late vannet i, pissoar ...
  • grovarbeider

    substantiv person som utfører grovarbeid jf. sjauer ...
  • rekkevis

    adverb, adjektiv i rekker, store mengder (som danner rekker), som foregår i rekker ...
  • menneskeverd

    substantiv menneskets indre, iboende verdi ...
  • tretonig

    adjektiv som gir tre forskjellige toner (vekselvis), som består av tre forskjellige toner ...
  • flaks

    substantiv (uventet) hell ...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt