Det Norske Akademis Ordbok

værelsene

19 treff

  • sentralnøkkel

    substantiv nøkkel som passer til mange låser (f.eks. værelsene i et hotell) ...
  • heksespeil

    substantiv magisk speil (som gir makt til å forhekse eller se gjennom tid og rom) ...
  • ringesignal

    substantiv signal ved ringing (med klokke, ringeapparat, telefon e.l.) ...
  • trillebord

    substantiv bord på hjul eller trinser som kan trilles og som ofte blir brukt som anretningsbord ...
  • velstandsfolk

    substantiv velstående folk, mennesker ...
  • hall

    substantiv større forrom, forstue i første etasje i stor enebolig (villa), med åpen hovedtrapp opp til annen etasje og med dører inn til de andre værelsene i sam...
  • naftalin

    substantiv naftalen ...
  • byhus

    substantiv hus som ligger i byen til forskjell fra landsted ...
  • ljome

    verb runge ...
  • slapne

    verb bli slapp(ere), gjøre (muskel) slapp, mindre spent, bli slapp, slappere ...
  • tapisseri

    substantiv teppe vevet og brodert i gobeleng, kanvas e.l., brukt som betrekk, interiørutsmykning eller som veggteppe eller tapet ...
  • gudelignende

    adjektiv som ligner eller er nær ved å være en guddom, som kan forbindes med eller fører tanken hen mot en guddom, noe guddommelig ...
  • tøtsj

    substantiv (lett) berøring, støt jf. tøtsjskjerm, penselstrøk, svakt (men merkbart) preg ...
  • rungende

    adjektiv som lyder sterkt, klar og tydelig, tydelig merkbar ...
  • luftig

    adjektiv lett, som slipper luften til og ikke slutter seg tett til kroppen, lett, som mangler (vesentlig, vektig) innhold som (skyter høyt opp og) er utsatt for lufttrekk, preget av stu...
  • værelse

    substantiv det å være, levevis, det å være, oppholde seg nå bare i sammensetninger som tilværelse, bolig, del av bygning eller bolig som tjener til opphold f...
  • rasle

    verb gi fra seg en (gjentatt) metallisk lyd, bevege seg (rulle, gli) med klirrende eller klaprende lyd, frembringe (gjentatt) metallisk lyd gi en (gjentatt) klangløs, tørr (k...
  • bruk

    substantiv det å bruke(s), jf. språkbruk, hverdagsbruk, gjenbruk, bruksrett, forbruk, sedvane, rekke, samling av dyr, jf. hvalbruk, sildebruk, mørtel jf. murbruk ...
  • rekke

    verb (ved sin utstrekning, lengde eller rekkevidde) nå, strekke til, greie å nå ved arbeid, strev berøre (og få tak i) ved å strekke seg, nå fre...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt