Det Norske Akademis Ordbok

valfart

valfart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`lfart]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Wallfahrt, første ledd til wallen 'vandre'; jf. fart
BETYDNING OG BRUK
1 
især religion
 reise, ferd til hellig sted (for å gjøre bot, finne helbredelse e.l.)
; pilegrimsferd
; pilegrimsreise
SITATER
  • hun skulde gjøre valfarten, saa kanske hun fik igjen sin helse ved Sankt Olavs skrin
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 102 1925)
  • [det ville] vel bli lagt paa ham at gjøre en valfart
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 107 1927)
  • katolikkene arrangerer også iår valfart til Stiklestad Olavsdagen
     (Tidens Tegn 1929/156/7/3)
  • bispedømmet planla en større valfart til Roma
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 161 2011)
  • vi [tar] drosje i hver vår retning, som pilegrimer på døgnvill valfart enda en gang over verdens asfaltsletter
     (Elin Brodin Skade 7 1994)
1.1 
sjelden
 tur, ferd (til minneverdig sted)
SITAT
2 
overført
 stadig strøm av folk (til severdighet, åsted for en ulykke e.l.)
; ferd, reise av mange mennesker
SITATER
  • stor valfart dit-op, da det hele var færdigt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 237)
  • senere har han tenkt seg på valfart til Stratford-on-Avon
     (Tom Lotherington Wildenvey 357 1993)