Det Norske Akademis Ordbok

validitet

validitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; validiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
validiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[validite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk validité, av latin validitas (genitiv validitatis), til validus; se valid; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
jus, sjelden
 det å være valid, gyldig etter lov og rett
; rettsgyldighet
SITAT
  • før han kom inn i Bush-administasjonen som undersekretær for våpenkontroll og sikkerhet i utenriksdepartementet, uttalte John R. Bolten at internasjonal lov bare har validitet innenriks i USA, mens den utenriks bare har funksjon som en «politisk plikt»
     (Ole O. Moen USA 303–304 2005)
det at en undersøkelse eller test med sikkerhet er dekkende for det man har ønsket å undersøke
; gyldighet
 | jf. reliabilitet
EKSEMPEL
  • validiteten av en test
SITATER
  • testene må … [ifølge Alfred Binet] bruke materiale som passer for miljøet hos dem som skal testes, og de har bare validitet for grupper, som med hensyn til testmaterialet har vesentlig samme miljø
     (Harald Schjelderup Innføring i psykologi 177 1957)
  • validitet er et kriterium på datakvalitet i vitenskapelige undersøkelser. Validiteten er høy hvis undersøkelsens data er relevante eller adekvate for å belyse den problemstillingen eller de fenomenene som skal undersøkes
     (snl.no 21.02.2025)
     | jf. relevant og adekvat