Det Norske Akademis Ordbok

vandre

vandre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvandret, vandret, vandring
preteritum
vandret
perfektum partisipp
vandret
verbalsubstantiv
vandring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wanderen; se også vandring
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om menneske eller dyr
 gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo
; ferdes til fots
1.1 
især religiøst språk, overført, som uttrykk for det å leve slik eller slik (især med hensyn til om livet føres under Guds ledelse)
1.2 
med objekt
 gå til fots på (vei, sti)
1.3 
dra, reise fra sted til sted
1.3.1 
reise omkring uten fast oppholdssted, bosted
; flytte fra sted til sted
1.3.2 
om eldre forhold, om håndverkssvenn
 reise omkring (mest til fots) fra sted til sted, særlig i utlandet, og ta arbeid for å utdanne seg videre
1.4 
i adjektivisk presens partisipp
 om person
 som stadig drar omkring
1.4.1 
overført, brukt attributivt for å uttrykke at noen minner om, deler visse egenskaper med det beskrevne, ikke-menneskelige substantivet
1.5 
om folkegruppe
 dra til et nytt sted for å slå seg ned der
1.6 
om dyr
 bevege seg, forflytte seg til (permanent eller midlertidig) nytt oppholdssted
1.7 
muntlig
 gå sin vei
2 
forlate livet
; dø
3 
om (konkret eller abstrakt) ting, fenomen
 bevege seg, forflytte seg (jevnt, langsomt, glidende) (fra et sted til et annet)
; forskyve seg
3.1 
idrett, om pokal, premie
 gå fra vinner til vinner
3.2 
om elv, sjø, hav
 stadig bevege seg, strømme
3.3 
om del av redskap e.l.
 langsomt forskyve seg, svelle ut eller svinne inn
3.4 
om art
 bre seg
; spre seg
4 
birøkt
 dra med bikuber (og bifolk) til steder hvor det er godt honningtrekk
5 
brukt transitivt med avbleket betydning
1 
om menneske eller dyr
 gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo
; ferdes til fots
EKSEMPLER
  • vandre gatelangs
  • vandre omkring i en by
  • de vandret hånd i hånd
  • vandre rastløst frem og tilbake
  • vandre i skog og mark
SITATER
  • disiplene så [Jesus] vandre på sjøen
     (Matt 14,26; 2011: disiplene fikk se [Jesus] der han gikk på vannet)
  • overført
     
    jeg heller gaaer i graven … og vandrer under mosen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 229)
  • de [slektene] vandred’ paa muld af forældres been
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 342)
  • en forstandig mand vandrer ret frem
     (Ordsp 15,21 eldre oversettelse; 2011: holder rett kurs)
  • der vandrer en helt af garden i kirken
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 94)
  • i bygden vandrer [omgangsskredderen] fra gaard til gaard
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 70)
  • vi vandre med freidigt mod
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 146)
  • viljeløs vandre og vandre
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 82)
  • går I og vandrer her oppe endnu?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 87 1888)
  • han vandrede paa gulvet og smaaplystrede
     (Jonas Lie Faste Forland 216 1899)
  • Gunnar hadde git sig til at vandre frem og tilbake paa gulvet
     (Sigrid Undset Jenny 226 1911)
  • er I ute og vandrer paa denne tid av aaret
     (Sigrid Undset Kransen 314 1920)
  • [vi] vandret om i de tomme vinduløse stuene
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 34)
  • bredbent og alvorlig, med magen ut, kom han vandrende
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 316 1927)
  • han er det mest sangvinske menneske, der nogensinde har vandret paa denne jord
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 232)
  • sammen med noen venner vandret jeg opp langs Akerselva
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • en ørliten flue vandret bortover vinduskarmen
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • sammen med faren hadde sønnen ofte vandret i fjellet
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
UTTRYKK
vandre ut
1 
foreldet
 gå ut (på tur)
; dra ut (på reise)
2 
nå sjelden
 utvandre
; emigrere
  • det var smukt og exemplarisk, – dersom De [Huhu] lig andre standsmænd, vandred ud til gavn for landsmænd
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 182)
  • [han] var som unggut vandret ud fra Ødegaard bygd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 390)
  • jf.
     
    visdommen er jo vandret ud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 73 1873)
     | forsvunnet fra landet
vandre inn
nå sjelden
 innvandre
; immigrere
  • [han var] født over i Finland. Var nok vandret ind som barn
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 77 1888)
vandre igjen
litterært
 vise seg igjen etter sin død
; gå igjen
  • mit legeme vandred igjen, som søvngjænger bleg, under Norriges maane
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 236)
vandre i graven
gå i graven
; dø
1.1 
især religiøst språk, overført, som uttrykk for det å leve slik eller slik (især med hensyn til om livet føres under Guds ledelse)
SITATER
  • spør hvor veien går til det gode, og vandre på den!
     (Jer 6,16; 2011: gå)
  • kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys!
     (Jes 2,5)
  • [Efraims barn] holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov
     (Sal 78,10; 2011: nektet å følge)
  • o, at mitt [Guds] folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
     (Sal 81,14; 2011: gå)
  • om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt
     (Sal 23,4)
  • vandre i Ånden, så skal I [dere galatere] ikke fuldbyrde kjødets begjæring
     (Gal 5,16; 2011: lev et liv i Ånden)
  • som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv
     (Rom 6,4)
  • vore forfædre var det ikke givet at vandre i sandhedens lys
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 411 1873)
  • vi vandre alle jo i vanens lænker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 117)
1.2 
med objekt
 gå til fots på (vei, sti)
EKSEMPEL
  • DNT-rutene i fjellet vandres av titusener
SITATER
  • [landeveier og kanaler] imellem stæderne blev liig de stier, der gaa fra nabohuus til nabohuus, saa sikre, at i midjenat de vandres
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 149)
  • [de nye veiene ble] saa tunge at vandre tilende
     (Sigrid Undset Kransen 183 1920)
  • saa vandret de tause, han foran og hun bakefter, veien op gjennem bygden
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 50 1925)
1.3 
dra, reise fra sted til sted
SITAT
  • [han] var en meget bereist mann. Han hadde vandret omkring i mange land
     (Verdens Gang 1951/210/3/4)
1.3.1 
reise omkring uten fast oppholdssted, bosted
; flytte fra sted til sted
SITATER
  • [Israel] vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre
     (Sal 105,12–13)
  • hebræerne måtte vandre firti år i ørken
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 469 1873)
  • man gaar ikke bare paa roser naar man vandrer
     (Knut Hamsun Samlede romaner V 11)
  • det er nittiende aaret hun [samekonen] vandrer
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 13 1920)
1.3.2 
om eldre forhold, om håndverkssvenn
 reise omkring (mest til fots) fra sted til sted, særlig i utlandet, og ta arbeid for å utdanne seg videre
SITAT
1.4 
i adjektivisk presens partisipp
 
vandrende
 om person
 som stadig drar omkring
EKSEMPLER
  • vandrende munker
  • vandrende håndverkere
  • vandrende skolar
     | jf. skolar
SITATER
  • vandrende sangere
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 142)
  • broder Tallaksen kommer som en vandrende pilgrim
     (Regine Normann Krabvaag 1 1905)
1.4.1 
overført, brukt attributivt for å uttrykke at noen minner om, deler visse egenskaper med det beskrevne, ikke-menneskelige substantivet
EKSEMPEL
  • hun er et vandrende leksikon
     | hun vet svært mye
SITATER
  • hvor mange ganger hadde jeg følt meg som en vandrende backlash, full av forjævligheter som måtte holdes i sjakk
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • jeg var en vandrende klisje, som snytt ut av en vise fra 1950-tallet. Jeg plystret og snakket høyt med meg selv
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 164 2018)
1.5 
om folkegruppe
 dra til et nytt sted for å slå seg ned der
SITAT
  • russerne vandret i middelalderen fra sør inn i områdene omkring Moskva
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
1.6 
om dyr
 bevege seg, forflytte seg til (permanent eller midlertidig) nytt oppholdssted
EKSEMPEL
  • laksen vandrer til gyteplassene
SITAT
  • i likhet med agapadden i Australia begynte kongekrabben å vandre, og i skrivende stund nærmer den seg Narvik
     (Thomas Hylland Eriksen Det umistelige 163 2024)
1.7 
muntlig
 gå sin vei
SITAT
  • faar vel se at vandre vel
     (Herman Colditz Kjærka 95 1888)
2 
forlate livet
; dø
SITATER
  • overført
     
    hvor er da kærligheden? Ak, da er også den jo vandret heden!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 95 1873)
  • naar julen er over saa maa nok jeg vandre
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 157 1917)
  • [presten] gav den syke sakramentet omtrent en uke førend han vandret
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 210)
  • om han kunde få lov til å vandre!
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 129 1939)
  • Ivo satset bare på at en gammel tante skulle vandre slik at han kunne arve noen kroner
     (Sverre Knudsen Rask 108 1992)
UTTRYKK
vandre heden
se heden
3 
om (konkret eller abstrakt) ting, fenomen
 bevege seg, forflytte seg (jevnt, langsomt, glidende) (fra et sted til et annet)
; forskyve seg
EKSEMPLER
  • planetene vandrer rundt solen
  • stempelet vandrer frem og tilbake
  • la blikket vandre over sidene
  • la tankene vandre
  • eventyrene har vandret fra land til land
  • vandrende lager
     | i maskin
SITATER
  • enhver nations konst er fra folkesangen gjennem de små former i tidernes løb vandret over i de større, fyldigere, mere combinerede
     (Edvard Grieg Artikler og taler 73)
  • rolig vandrer solen sin bane
     (Johan Bojer Samlede verker I 133)
  • saa kom uveiret igjen fra vest, som en svart vandrende mur
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 204 1930)
  • slagskyggene fra de drivende skyer vandrer over fjord og land
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 79)
  • raabet var vandret fra mand til mand
     (Andreas Haukland Havet 41 1906)
  • år som vandrer rundt
     (Dagbladet 1953/12/5/5 Herman Wildenvey)
  • en vandrende vind arbeidet sig opover lien
     (Sigurd Hoel Ingenting 92 1929)
  • [han] lot blikket vandre helt over til Helgøya
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • hun kjente at hennes egne tanker også begynte å vandre
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
  • sola steg på himmelen. Lysflekkene vandret bortover skogbunnen
     (Andreas Tjernshaugen Reven 124 2021)
UTTRYKK
vandrende blokk
sjømannsspråk
 den blokken i en talje som trekkes mot en annen (fast) blokk (og tar med seg det som skal løftes eller flyttes)
 | jf. talje
vandrende nyre
vandrenyre
vandrende bånd
løpende bånd
ta den ring og la den vandre
se ring
3.1 
idrett, om pokal, premie
 gå fra vinner til vinner
EKSEMPEL
  • pokalen skal vandre i ti år
3.2 
om elv, sjø, hav
 stadig bevege seg, strømme
SITATER
  • [havet] vandrer evig sig selv imøde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 38 1870)
  • der [elven] vandred sine vante veie
     (Carl Theodor Caspari Vildren 71 1905)
3.3 
om del av redskap e.l.
 langsomt forskyve seg, svelle ut eller svinne inn
3.4 
om art
 bre seg
; spre seg
SITAT
  • [granen] vandret visstnok nordom Den botniske bukt
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 21 1926)
4 
birøkt
 dra med bikuber (og bifolk) til steder hvor det er godt honningtrekk
5 
brukt transitivt med avbleket betydning
UTTRYKK
vandre krok
dialektalt
 få snurrebass til å spinne
vandre ned
slå ned
  • det slog ham som med en stenknog for panden og vandret ham ned som et vissent siv
     (Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 326 1917)
  • [livet] vandrer oss ubønnhørlig ned
     (Gabriel Scott Sommeren 178 1941)