Det Norske Akademis Ordbok

vanskeligstilt

vanskeligstilt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvanskeligstilt, vanskeligstilte
nøytrum
vanskeligstilt
flertall
vanskeligstilte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av vanskelig og perfektum partisipp av stille
BETYDNING OG BRUK
om person, sosial gruppe e.l.
 som er i en vanskelig (økonomisk, sosial) stilling
SITATER
  • henimot halvparten av våre kommuner … må karakteriseres som «vanskeligstilte» i en ganske streng opfatning av ordet
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 74 1933)
  • vanskeligstilte svangre kvinner
     (Aftenposten 1962/147/5/4)
  • vanskeligstilte grupper som faller utenom det nåværende trygdesystem
     (Moss Dagblad 1969/248/3/1)
  • rent sosiale hjelpetiltak [bør] komme på tale for de mest vanskeligstilte familier
     (Oddvar Aresvik Mot sult for fred 43 1971)
  • substantivert i flertall
     
    etableringen av Norges første matsentral for vanskeligstilte
     (Krigsropet 2013/nr. 38/4)
  • [han har] arbeidet med vanskeligstilt ungdom
     (Avisa Nordland 29.08.2014/4)