Det Norske Akademis Ordbok

vantrivsel

vantrivsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vantrives; jf. trivsel
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vantrives, ikke vokse normalt
EKSEMPEL
  • vantrivsel på buskapen
2 
det å vantrives, være utilfreds med omgivelser, i en situasjon e.l.
SITATER
  • [dette styresettet] som synes at bringe mere og mere vantrivsel
     (Sigrid Undset Husfrue 476 1921)
  • verre var vantrivselen å stride imot
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 72 1938)
  • kanskje ender hun som uføretrygdet på grunn av sosial vantrivsel
     (Karin Sveen Klassereise 86 2000)