Det Norske Akademis Ordbok

"var sammen med"

21 treff

  • flossherre

    substantiv velkledd herre med flosshatt ...
  • honningkrukke

    substantiv krukke med, til honning ...
  • kuriositetsinteresse

    substantiv (det å kun ha) interesse som en kuriositet, pussighet ...
  • generalabbed

    substantiv leder av munkeorden eller et nettverk av klostre jf. abbed ...
  • festemann

    substantiv mann i egenskap av forlovet jf. festefolk, festekone, festekvinne ...
  • galan

    substantiv (især gift kvinnes lettsindige) elsker ...
  • danke

    verb avskjedige, slå ut ...
  • kjei

    substantiv jente ...
  • tangent

    substantiv rett linje som berører en kurve i et enkelt punkt, bilvei som passerer, tangerer (utkanten av) et sted, smal list som via en mekanisme utløser en tone når den pr...
  • går

    substantiv i går, huske noe som om det var i går, av i går, ikke være av i går, ikke være født i går ...
  • toller

    substantiv person som krevde inn toll og skatter for romerne (og som ble sett ned på, foraktet), funksjonær fra tollvesenet som kontrollerer personer og varer som krysser en landegr...
  • værelse

    substantiv det å være, levevis, det å være, oppholde seg nå bare i sammensetninger som tilværelse, bolig, del av bygning eller bolig som tjener til opphold f...
  • kråke

    substantiv grå fugl i kråkefamilien med svart hode, vinger og hale, vitenskapelig navn Corvus cornix, forpjusket, stygg (eldre) kvinne, hornstråle (i hestehov), en(hver) av de...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt