Det Norske Akademis Ordbok

vega

16 treff

  • vegværing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Vega i Nordland fylke ...
  • vegan

    substantiv veganer ...
  • inkahøvding

    substantiv høvding for inkastamme ...
  • drevprøve

    substantiv bruksprøve for jakthund hvor hunden vurderes som drivende hund på jakt etter hare, rev og rådyr ...
  • heltedyrkelse

    substantiv dyrkelse av helter ...
  • immobilisere

    verb gjøre urørlig ...
  • veie

    verb felle i kamp ...
  • vegansk

    adjektiv som samsvarer med veganernes prinsipper for kosthold m.m. ...
  • veganer

    substantiv vegetarianer som utelukkende spiser plantekost og som ofte unngår å bruke produkter fra dyr, slik som ull og skinn, som regel av hensyn til helse, miljø og dyrevelf...
  • vegn

    substantiv fangstredskap, særlig line(r), garn til fiske ...
  • pilegrim

    substantiv person som i religiøs hensikt valfarter til et hellig sted, kristen under livet på jorden person som drar til, besøker et betydningsfullt historisk sted ...
  • avvei

    substantiv vei som fører bort fra hovedveien eller den riktige vei ...
  • kanon

    substantiv tungt skytevåpen med langt rør til avfyring av prosjektiler i en forholdsvis flat bane, til forskjell fra haubits, morter; jf. harpunkanon, maskinkanon, torpedokanon; jf...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • vekt

    substantiv (mål for) tyngde (angitt i metriske enheter som kilo, pund e.l.), press, trykk skapt av stor tyngde (av noe som bæres, hviler på noe(n)) jf. tørrvekt, overvek...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt