Det Norske Akademis Ordbok

"vegre seg"

8 treff

  • konfliktvegring

    substantiv det å vegre seg mot konflikter ...
  • vegre

    verb nekte, stritte imot ...
  • unnslå

    verb være, si seg uvillig ...
  • prokrastinere

    verb vegre seg for å handle, beslutte e.l. ...
  • vegring

    substantiv det å vegre (seg) ...
  • unnse

    verb ha respekt (for), (på grunn av takt, blygsel, finfølelse e.l.) avholde seg (fra)vegre seg ...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt