Det Norske Akademis Ordbok

vending

vending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vendingen, vendinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vendingen
ubestemt form flertall
vendinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vende, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å vende(s), velte(s) over på en annen side
1.1 
medisin
 endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverrleie
1.2 
det å vende(s), slik at undersiden kommer øverst
2 
det å vende
; dreining
; snuing
2.1 
dreining, vridning av kroppen
2.2 
dreining, svingning til siden, i ny retning (under marsj, kjøretur)
2.3 
dreining, sving (av vei e.l.)
3 
(kort) ferd, tur til et bestemt sted (og tilbake til utgangsstedet) i en bestemt hensikt
4 
ofte i uttrykk med ta, overført
 det å forandre seg, utvikle seg på ny måte
; (ny, endret) retning, gang (i forløp, utvikling, tilstand e.l.)
4.1 
(markert) endring, omslag (i forløp, utvikling eller i tilstand, situasjon)
5 
overført
 måte å uttrykke seg på
; (fast) uttrykk
1 
det å vende(s), velte(s) over på en annen side
1.1 
medisin
 endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverrleie
1.2 
det å vende(s), slik at undersiden kommer øverst
 | jf. håndvending
SITAT
2 
det å vende
; dreining
; snuing
SITATER
  • overført
     
    den vending bort fra individualismen … som … kjennetegner vår tids åndsliv
     (Kirke og Kultur 1950/597)
  • overført
     
    filosofiens vending mot vitenskapene som forbilde
     (Lars Fr. H. Svendsen Hva er filosofi 57 2010)
2.1 
dreining, vridning av kroppen
EKSEMPEL
  • vending til venstre!
SITATER
  • ha, Salome! hvor yndig denne vending! Dands igjen, hvis ej du trættes!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 371)
  • fru Inger (med en hurtig vending): «Ingen mand må forlade gården inat!»
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 26 1874)
  • [han] havde gjort vending mod os
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 20)
  • han gjør brå vendinger til Tango for to
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
UTTRYKK
halv vending
især idrett (turn, kunstløp)
 det å snu seg, rotere 180°
 | jf. helomvending
  • splitthopp med halv vending
  • muttern knakk sammen i en halv vending
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
hel vending
1 
rotering 360° (tilbake til utgangsstilling)
  • [bilen] kjørte inn i bergveggen. Der skal den ha truffet på en sånn måte at den gikk en hel vending rundt før den landet på hjulene igjen
     (valdres.no 16.08.2014)
2 
sjelden
 helomvending
  • nå har Troms KrF tatt en hel vending og «laget» sin egen politikk
     (folkebladet.no (Troms Folkeblad) 02.03.2005)
sen/seig/tung i vendingen
også med andre adjektiver
 sen i måten å bevege seg på, i å utføre noe, når det gjelder å ta beslutning, sette noe i verk e.l.
  • [min bror Peter er] sen i vendingen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 152 1882)
  • han var lang i vendingen, han var aabenbart undselig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 525)
  • [hennes store mezzosopran] er noksaa tung i vendingen
     (Nationen 1932/86/3/5)
     | lite smidig
  • han som ellers er så treig i vendinga, er kjapp som et olja lyn
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 362 2012)
rask/snar/kvikk/lett i vendingen
også med andre adjektiver
 rask i måten å bevege seg på, i å utføre noe, når det gjelder å ta beslutning, sette noe i verk e.l.
  • doktoren [får] se at være kvik i vendingen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 207 1882)
  • jeg [hadde] aldrig seet en død bjørn saa rap i vendingen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 248 1903)
  • Isak var ikke saa let i vendingen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 167 1917)
  • han [var] fort i vendingen
     (Dagbladet 1931/75/4/3 Nils Collett Vogt)
  • jf.
     
    raskt og stø i vendingene bar [hun] ut og inn fra ørretbordet til kjøkkenbenken
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet 49 1993)
  • de er for snare i vendingen, er ikke så redde for konsekvenser som de gamle var
     (Lars Mytting Hekneveven 221 2020)
2.2 
dreining, svingning til siden, i ny retning (under marsj, kjøretur)
SITAT
  • [angriperne kunne gjøre] den farligste vending mod Kongsvinger i ryggen af den der staaende norske hær
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 275)
UTTRYKK
i en snever vending
 (grunnbetydning 'når man har trang plass å vende, snu seg på')
i en vanskelig situasjon som det gjelder komme seg ut av
; i et knipetak
 | jf. snarvending
  • engang i en snever vending jeg øged mine dages mål ved bistand af det svenske stål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 128)
  • de hører alle til dem som i en snever vending blir puttet i en seng
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 165 1919)
  • kvinnelig hjelp i en snever vending
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 308 1938)
2.3 
dreining, sving (av vei e.l.)
SITATER
  • et nyt chausseanlæg snoede sig i mange vendinger
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 22 1858)
  • overført
     
    [ved et språks rikdom på uttrykk] forfølges tanken i sine fineste vendinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 485)
     | nyanser
3 
(kort) ferd, tur til et bestemt sted (og tilbake til utgangsstedet) i en bestemt hensikt
 | jf. snarvending
SITATER
  • da en fembøring ikke bærer mere end ca. 800 fisk, maa der paa en saadan dag [med stor fangst] gjøres to vendinger
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 17 1865)
  • [han gikk] hastig frem og tilbage paa gulvet i korte vendinger
     (Jonas Lie Rutland 125 1880)
     | jf. småvending
  • Stina kom ind med lamper. Hun kom i to, tre vendinger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 18)
  • hun gjorde en vending borti fjøset
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 157)
  • de rodde til skibet. Flere vendinger gjorde de
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 49 1915)
     | jf. tømmervending
  • hver en sten var gjerne saa tung, at den krævde en vending for sig
     (Gabriel Scott Kilden 42 1918)
  • hun maatte over paa buret efter mat endda en vending
     (Sigrid Undset Husfrue 45 1921)
  • fru Magnhild saa indom til brordatteren en vending eller to hver dag
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 290 1925)
  • så lenge det fantes dagslys måtte man fly, ofte seks, syv vendinger om dagen
     (Per Imerslund Videre i passgang 97 1944)
  • tre vendinger oppetter dalen, tre turer tilbake igjen
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 40 1945)
     | jf. tur
  • [livbåten] bragte alle mann [fra vraket] ombord i to vendinger
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1952/6/2/3)
  • det er ikke mange vendinger jeg trenger å gå
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
4 
ofte i uttrykk med ta, overført
 det å forandre seg, utvikle seg på ny måte
; (ny, endret) retning, gang (i forløp, utvikling, tilstand e.l.)
EKSEMPEL
  • diskusjonen tok en ny vending
SITATER
  • [jeg var] hjertelig bedrøvet og ængstelig ved, hvad vending det vilde tage med ham
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 286)
  • fra samme time tok deres sygdom en annen vending
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 114)
  • tingene havde taget en sådan vending at der ikke længere var nogen fare forbundet med angrebet
     (Henrik Ibsen Catilina 7 1875)
  • en lykkelig vending af krigstoget
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 471 1873)
  • forhandlingerne idag har taget denne vending
     (Alexander L. Kielland Fortuna 19 1884)
  • det hele skulde ta en farlig vending
     (Johan Bojer Samlede verker IV 70)
  • hun forteller om den foruroligende vendingen kunsten hennes har tatt i det siste
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
4.1 
(markert) endring, omslag (i forløp, utvikling eller i tilstand, situasjon)
EKSEMPEL
  • den kopernikanske vending
SITATER
5 
overført
 måte å uttrykke seg på
; (fast) uttrykk
 | jf. språkvending, talemåte
SITATER
  • naar jeg siger, at [innsamling og bearbeidelse av folkediktning] ligger mig paa hjerte, da er dette ikke blot en talens vending
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 293 (1848) Jørgen Moe)
  • [Halfdan Kjerulfs] sang kom til os som en gammel kjending, men adlet, fri i lader, gang og vending
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 414)
  • [Magdalene Thoresen] bør gjøre lidt afslag ligeoverfor de mange norske vendinger, mere end ligeoverfor ordene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 77)
  • det har været figurligt ment, det gier jeg min hals på. Kanske blot en spøgefuld vending
     (Henrik Ibsen De unges forbund 22 1874)
  • store ord og velklingende vendinger
     (Alexander L. Kielland Fortuna 94 1884)
  • Leporello [i Don Giovanni] kommer innimellom med lavkomiske vendinger
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 131 1943)
  • [jeg] vil gjerne forklare min beruselsestrang i høyverdige vendinger, knytte den til kunsten og de store ånder
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • jeg måtte spille på det som var min styrke: Min iboende sans for rettferdighet, mitt indre kompass, om jeg får lov til å bruke denne slitte vendingen
     (Jan Kjærstad Berge 136 2017)
UTTRYKK
stående vending
se stå