venerere
verb
BØYNINGvenererte, venerert, venerering 
preteritum
venererte
perfektum partisipp
venerert
verbalsubstantiv
venerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[venəre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin venerari 'dyrke, ære', avledet av venus 'kjærlighet'; jf. fransk vénerer
BETYDNING OG BRUK
litterært
vise ærefrykt, ærbødighet for
; gjøre til gjenstand for venerasjon
; ære
SITATER
-
en venskabelig hilsen ogsaa fra min moder, som fremdeles – «venererer sin mands velgjører … »
-
Mühlenwads gamle, bredskyggede hue venereredes af de unge øine næsten som en krone
-
stadig flere troende fra hele Italia og Europa vandret på sine føtter for å venerere Peters grav, hans relikvier(katolsk.no 23.12.2017)