inkarnasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkarnasjonen, inkarnasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkarnasjonen
ubestemt form flertall
inkarnasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkarnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
religion, især om guddom, ånd eller
sjelelig vesen
tilsynekomst i kjød
; legemliggjørelse
EKSEMPLER
-
den hinduistiske guden Vishnus mange inkarnasjoner
-
den egyptiske farao som inkarnasjonen av solguden Ra
SITATER
-
det som tidligere kunne oppleves som religiøse åpenbaringer, visjoner, inkarnasjoner eller djevelske besettelser, risikerer i dag å bli redusert til uheldig genetisk materiale(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
-
ifølge doktoren [Rudolf Steiner] er vår egen jord et verdenslegeme som selv har gjennomgått syv inkarnasjoner, og har flere i vente(Tore Rem Sin egen herre 336 2009)
1.1
teologi
(sentral kirkelig) doktrine om at Gud gjennom Kristus
skal ha latt seg føde som menneske
SITATER
-
skulle «Kristus» ha vært tilstede i Gud ved skapelsen, må det bety at inkarnasjonen var forutsett allerede da
-
tror du på inkarnasjonen, at Gud ble menneske i kjøtt og blod gjennom Jesus Kristus …?(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2
overført
fysisk, konkret uttrykk for en idé, en egenskap e.l.
EKSEMPEL
-
Per Halvor er inkarnasjonen av imøtekommenhet
SITATER
-
[ettersitterne] stod med et for mig som inkarnationer af den tid, vi nu begynder at vinde over
-
Hindenburg var inkarnasjonen av tysk ånd og tysk manndom(Aftenposten 1934/383/2/3–4)
-
[papegøyen i gullbur] var for ham en inkarnation af alt, som kuede ham
-
[portrettet er] en inkarnation av begrepet spissborgerlighet
-
kong Lear … var … for meg selve inkarnasjonen av en kunst som [kunne] løfte oss opp over hverdagen
-
hos Nietzsche, Ortega y Gasset, Adorno og Anders er massemennesket inkarnasjonen av selvbedrag, eskapisme, holdningsløshet, suggestibilitet og blodtørstighet