Det Norske Akademis Ordbok

vernepliktig

vernepliktig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvernepliktig, vernepliktige
nøytrum
vernepliktig
flertall
vernepliktige
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av verneplikt med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
også substantivert
 som har, omfattes av verneplikt
; som verneplikten gjelder
EKSEMPLER
  • innkalle de vernepliktige til rekruttskole
  • menn, kvinner i vernepliktig alder
SITAT
  • de vernepliktige gis [vanligvis] halv pris på ståtribunen, eller betaler barne- eller honnørpris [på fotballkamper]
     (Forsvarets Forum 1993/nr. 9/31)
UTTRYKK
vernepliktig befal
befal som er tjenestepliktig i krig, men som i fredstid bare gjør kortvarig, periodevis tjeneste
 | jf. yrkesbefal
  • som vernepliktig offiser i flyvåpenet ble han stadig innkalt til tjeneste
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 11 1989)