Det Norske Akademis Ordbok

vesle

vesle 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
bestemt form av vesal
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i bestemt form, mest muntlig, brukt (ofte med en nyanse av fortrolighet eller intimitet) om person, dyr eller (sjelden) ting
 som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang
; lille
; små
1.1 
i tiltale
2 
brukt foran substantiv som betegner en strekning, tidsavstand e.l.
 lille
; korte
3 
brukt foran substantiv som uttrykker en mengde e.l.
 lille
; sparsomme
; beskjedne
3.1 
substantivert, i bestemt form
4 
brukt foran ord som uttrykker et sanseinntrykk
 lille
; svake
; fine
i bestemt form, mest muntlig, brukt (ofte med en nyanse av fortrolighet eller intimitet) om person, dyr eller (sjelden) ting
 som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang
; lille
; små
SITATER
  • vesle Ingo konge han laae i kjæmpehaand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 189)
  • med underforstått substantiv
     
    ak, stakkels den vesle, han græder endnu
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 34)
  • han [tar] fra moderen igjen sin vesle dreng
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 313)
  • «Vesle Aase gaasepige»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 43 1879)
     | tittel på eventyr
  • [konen i huset] talte til den vesle Ingrid om at hjælpe sig
  • vesle fisker-baad har baaret frem saa mangen daad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 160)
  • den vesle [hunden] svarer der borte fra skogen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 64)
  • din vesle syster, hende æder jeg op
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • la ham komme ind i skjorten, den vesle smaaen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 237)
  • nå skal den vesle gutten vår gå. Trippe, trippe, tripp!
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 60)
     | i sangen «Nå skal Lillegutt gå»
  • nå syns jeg det er på tide vi tar og vifter med det vesle som vi har
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 43 1946)
     | i revyvise fra 1929
  • den situasjon det vesle landet [Israel] befinner seg i
     (Dagbladet 1955/262/4/1)
1.1 
i tiltale
SITATER
  • hvad vil du, vesle kryb!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 159)
  • vesle asp bortmed gjærdet
     (Sigrid Undset Ungdom 51 1910)
  • vene, vesle dig, kjælte hun for [fuglen] og blaaste paa de pjuskete fjær
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 47 1915)
  • vesle, skal vi gaa til far
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 299 1919)
brukt foran substantiv som betegner en strekning, tidsavstand e.l.
 lille
; korte
SITAT
  • hun gik frem og tilbake den vesle veien fra kjøkkentrappen til fjøset
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 23 1919)
brukt foran substantiv som uttrykker en mengde e.l.
 lille
; sparsomme
; beskjedne
SITAT
  • han [kunne] ikke tro andet end at han var gaaet fra det vesle vettet han havde havt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 13)
3.1 
substantivert, i bestemt form
SITATER
  • jeg har virkelig git fra mig det vesle, jeg havde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 99)
  • folk kunde haabe paa det bedste udbytte af det vesle, de havde havt at ofre paa åkrene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 197)
  • jeg tok servietten og tørket opp det vesle som hadde rent ut av koppen
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 125 2022)
brukt foran ord som uttrykker et sanseinntrykk
 lille
; svake
; fine
SITAT
  • de lyttet begge efter det vesle bækkesildret
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 61 1919)