Det Norske Akademis Ordbok

vibrerer

15 treff

  • vibrasjonsnivå

    substantiv (standardisert) angivelse av hvor sterkt en maskin, et fartøy, kjøretøy e.l. vibrerer under drift el. et faststående objekt (f.eks. berggrunnen, bygninger) ...
  • vibrere

    verb bevege seg raskt frem og tilbake i små, skjelvende, regelmessige bevegelser, fremkalle, foreta små skjelvende, dirrende bevegelser (med) være i skjelvende, dirrende ...
  • tolvtoms

    adjektiv som er tolv tommer lang, bred eller tykk ...
  • massasjestav

    substantiv elektrisk vibrasjonsstav brukt til massering av muskler og til erotisk stimulering ...
  • jakkelomme

    substantiv lomme i jakke ...
  • høysåte

    substantiv såte av høy, kvinnefrisyre hvor håret er tupert og samlet høyt på hodet ...
  • falsett

    substantiv (i regelen) mindre klangfull tone i (manns)stemmens høyeste leie, som fremkommer når bare en del av stemmebåndene vibrerer, jf. brysttone, fistel, hodetone, jodle,...
  • bazooka

    substantiv enkelt, primitivt musikkinstrument laget av et trerør, innvendig utstyrt med spente strenger som vibrerer med skingrende lyd når man synger inn i røret, (eldre ty...
  • lydbølge

    substantiv bølge som dannes når en lydkilde svinger frem og tilbake og setter i gang svingninger som forplanter seg ved fortetting og fortynning ...
  • fistel

    substantiv (manns)stemme i svært høyt toneleie (som fremkommer ved at bare en del av stemmebåndene vibrerer) jf. falsett ...
  • sensuell

    adjektiv sanselig, sanselig ...
  • turbulens

    substantiv uregelmessig bevegelse i en strøm av luft eller væske slik at det dannes virvler, sterk og uregelmessig bevegelse i luften eller atmosfæren, urolig situasjon ...
  • snorke

    verb under søvn frembringe rallende, gurglende lyd ved at ganeseilet vibrerer på innpust, sove (tungt og ubekymret), frembringe snøftende, gryntende lyd frembringe surk...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt