Det Norske Akademis Ordbok

"vike av"

9 treff

  • tildriv

    substantiv oppmuntring ...
  • avvik

    substantiv det å vike av fra en viss retning, lengde, avstand, vinkel eller verdi som noe avviker med (i forhold til noe annet), det å avvike, være forskjellig (fra)det &arin...
  • avvikelse

    substantiv det å vike av, det å avvike, være forskjellig, det å unnlate å følge lov, påbud, avtale, politisk program, det å avvike, skille seg (...
  • avvike

    verb vike av (fra en bestemt (bevegelses)retning, bane), forsømme være forskjellig (fra)som skiller seg ut (og møter fordømmelse) fra flertallet i samfunnet ...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt