Det Norske Akademis Ordbok

viljeløst

18 treff

  • viljeløs

    adjektiv som ikke eier eller viser fast, sterk, selvstendig vilje, besluttsomhet, målbevissthet (i sitt liv eller sin holdning), og lett lar seg lede, som viser eller røper mangel...
  • dalte

    verb løpe ...
  • krik

    substantiv ussel, gammel hest ...
  • søyleboer

    substantiv søylehelgen ...
  • dilter

    substantiv person som dilter etter noe(n), jf. rævdilter, uselvstendig person som følger etter og viljeløst lar seg forme ...
  • etterdilter

    substantiv person (gruppe, land e.l.) som følger (passivt og viljeløst) etter andre ...
  • dilte

    verb småtrave, følge (trippe, småløpe) slapt, viljeløst, uselvstendig etter en (eller med en), (viljeløst, tankeløst) la seg føre med...
  • siv

    substantiv høy, ofte hul stengel av forskjellige gresslignende myr- og vannplanter, samling av slike stengler, slekt i sivfamilien av planter med trådsmale eller flate, linjeformede...
  • stup

    substantiv det å stupe, stupende, loddrett dalende flukt av fugl, det å stupe, særlig om den enkelte gang eller prestasjon, det å stupe, (kant, rand av) styrtende bratt ...
  • røske

    verb rive, ruskende, rive, rykke opp (hamp, lin når den er moden) ...
  • kryp

    substantiv krypende dyr, lite dyr, insekt, vesen motbydelig, foraktelig person eller vesen, stakkarredd stakkar ...
  • vimre

    verb flakke, reke, drive (omkring, hit og dit, fra det ene til det andre), vise vankelmodighet eller rådvillhet i gjerning eller holdning skjelve, bevre (av svakhet, redsel, tretthet...
  • svaie

    verb svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del), vakle, svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle) b&osl...
  • slenge

    verb (henge og) bevege seg løst, slapt, hit og dit, frem og tilbake, bevege seg slapt, tungt og halvt viljeløst, drive (uten bestemt mål eller hensikt) jf. dingle, bef...
  • smyge

    verb bevege seg på en langsom, glidende måte, liste seg, liste, legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket jf. smette, smu...
  • tumle

    verb gå, fare (til et bestemt sted) med tunge, ravende, vaklende skritt, bevegelser, gå, bevege seg usikkert, famlende, fare, styrte, rave (tilbake, ned, over ende), (plutselig...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt