Det Norske Akademis Ordbok

"ville si"

34 treff

  • hestetrykker

    substantiv kavalerist ...
  • overinvestering

    substantiv det å overinvestere ...
  • statuesk

    adjektiv statuelignende ...
  • utsagnsform

    substantiv indikativ, form, måte å uttrykke noe på ...
  • registrerbar

    adjektiv som skal eller bør registreres, som kan registreres ...
  • bensin

    substantiv lettflytende og flyktig væske av flyktige, kortkjedede hydrokarboner og små mengder tilsetningsstoffer, fremstilt fra råolje, især brukt til motordrivstoff jf....
  • sosialkontor

    substantiv (kommunalt) kontor med ansvar for sosialhjelp og andre sosiale tiltak for vanskeligstilte ...
  • sanglærer

    substantiv lærer som underviser i sang (ved skole) ...
  • glansrolle

    substantiv rolle som en skuespiller spiller særlig godt, med særlig bravur jf. glans ...
  • mellomdistanserakett

    substantiv missil som har middels lang rekkevidde (og kan føre kjernefysisk ladning) til forskjell fra interkontinental rakett, langdistanserakett ...
  • opp-piske

    verb piske (særlig egg, fløte) slik at det får større volum, frembringe en kunstig eller hysterisk stemning, situasjon ...
  • spader

    substantiv få spader ...
  • anklager

    substantiv person som på det offentliges vegne utøver anklagemyndighet, jf. aktor, person som anklager ...
  • generalbass

    substantiv utskrevet bass-stemme i et instrumentalstykke, forsynt med tall under notene, som sammen med disse angir akkordene og deres posisjon, jf. besifring, (læren om) denne måte...
  • harmonilære

    substantiv læren om akkorder og akkordforbindelser, stemmeføring, modulasjon o.l. jf. satslære ...
  • stotre

    verb snakke med stadige korte avbrudd, hakkete ...
  • ork

    substantiv anstrengende, trettende, slitsomt arbeid, krefter ...
  • snarvei

    substantiv raskere, kortere vei enn den vanlige, rask vei, måte for å (opp)nå noe bestemt tastaturkommando som utfører mer sammensatt kommando, lenke, f.eks. fra et iko...
  • kamerat

    substantiv (mer eller mindre nær, især mannlig) omgangsfelle, venn, jf. arbeidskamerat, jaktkamerat, klassekamerat, partikamerat, partifelle (særlig i kommunistisk eller sosia...
  • mumle

    verb snakke lavt og utydelig ...
  • _-ord

    substantiv ...
  • religiøs

    adjektiv som gjelder religion, troendesom tror på guddom(mer), høyere, guddommelige krefter eller vesener (ofte uten å følge læresetningene i noen bestemt reli...
  • unnskyld

    interjeksjon jf. hva behager? ...
  • nei

    substantiv ordet nei, det å si nei, stemme eller flertall av stemmer mot et forslag til forskjell fra ja ...
  • fortelle

    verb gi en muntlig, enkel fremstilling av, jf. berette, nedtegne, skrive en fortelling, skildring, episk si, signalisere vitne om ...
  • likesom

    subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), adverb slik som, som noe i likhet med, tilsynelatende, på en måte, jf. liksom ...
  • uekte

    adjektiv som er født utenfor ekteskap, som ikke har grunnlag i legitimt ekteskap mellom foreldrene jf. ekte, ikke ekte (av fødsel, avstamning e.l.), ikke ekte, uedel (av stoff, ...
  • sluke

    verb få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge, ufrivillig (komme til å) svelge, uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd) (med selvovervinnelse, behersk...
  • glemme

    verb tape minnet om, se bort fra, ikke tenke på, legge (igjen), forsømme, gjøre noe uten å tenke seg om ...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • ny

    adjektiv som ikke har eksistert før, som ikke før har vært dyrket, moderne, som ikke har hevd eller tradisjon, ubrukt motsatt gammel, som er oppstått, kommet, laget f...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt