Det Norske Akademis Ordbok

bokstaving

bokstaving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bokstavingen, bokstavinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokstavingen
ubestemt form flertall
bokstavinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bokstave, en sjelden variantform av bokstavere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å bokstavere
 | se bokstavering
SITAT
  • etter en villedet bokstaving [kan én og samme lyd] komme til å bli skreven med en flerhet av ulike tegn
     (Knud Knudsens livsminner 186)