Det Norske Akademis Ordbok

vindes

30 treff

  • linehundre

    substantiv line med hundre angler (som vindes opp sammen) til forskjell fra bøyle ...
  • tinnerts

    substantiv tinnmalm jf. erts ...
  • bomstell

    substantiv fellesbetegnelse for små bommer eller ruller som de forskjellige trådene vindes opp på før de rennes (jf. renne) på rennebommen ...
  • skusle

    verb forøde ...
  • rennebom

    substantiv stativ til å legge opp renning på, bom, valse bakerst i vevstol hvor rennegarnet vindes opp (bommes) ...
  • skallebånd

    substantiv (dekorerte) bånd som vindes om anklene for å holde skallene på plass på foten ...
  • vindebro

    substantiv bro som kan vindes, heises opp (særlig over vollgrav) jf. vippebro ...
  • solbrann

    substantiv brennende sol, jf. brann, rødlig sollys nær solnedgang, jf. brann, barkbrann ...
  • bøyle

    substantiv bueformet stykke metall, tre, plast e.l., særlig brukt som feste eller støtte for noe, U-formet rør på messinginstrument jf. stigbøyle, krokketb&oslas...
  • ujevnhet

    substantiv det å være ujevn, humpete, ruglete, (mindre) forhøyning eller fordypning (på en ellers slett flate) det å være ujevn, uensartet, uregelmessig, ski...
  • batalje

    substantiv slagorden av pikenerer stilt opp i store, ofte kompakte firkanter med musketerer dels på fløyene, dels rundt omkretsen, jf. batalje, væpnet sammenstøt, sla...
  • nivellere

    verb måle nivået, høyden av (noe) ved hjelp av et nivelleringsinstrument, jf. høydemåling, jevne ututligne forskjeller ...
  • vift

    substantiv svakt, mildt pust av vind, svak, rytmisk gjentagende luftstrøm (fra en persons åndedrett), svakt blaff i, av noe som beveges av vinden liten, rask bevegelse, lite vink (m...
  • sløyd

    substantiv (finere) håndarbeid, forming, bearbeiding av gjenstander i tre i skolen, jf. også metallsløyd, pappsløyd, rom, sal hvor det undervises i sløyd ...
  • utspring

    substantiv utsprang, sted, forhold, tilstand som noe er oppstått eller utgått fra, sted, punkt som noe grener seg ut fra jf. kilde, del av fjell, bygning e.l. som rager ut jf. frems...
  • senn

    i/om senn, best i senn, smått i senn, smått om senn ...
  • redning

    substantiv det å redde(s), jf. livredning, (siste) utvei, løsning, noe som forhindrer noe i å bli mislykket det at en spiller (især en keeper) etter bevisst inngripen f...
  • galge

    substantiv innretning til å henrette med ved hengning, opprinnelig en kraftig, bøyelig gren på et tre, som trakk offeret med seg opp (jf. vippegalge og uttrykket dømme ...
  • vinde

    verb vikle, sno, surre (rundt), heise eller fire med vinde, slippe ut eller ta inn (tau, kabel, snøre e.l.) fra valse, snelle e.l. bukte seg ...
  • avsides

    adverb, adjektiv til siden, unna, bort(e) fra de andre, ofte slik at disse ikke ser eller hører en, (som befinner seg) langt borte fra allfarvei, fra (de mest) befolkede eller beferdede str&os...
  • bad

    substantiv det å bade eller bli badet, dåp, noe som strømmer eller bølger omkring noe(n) jf. dampbad, gytjebad, melkebad, det (den væsken) man bader i, kjemisk op...
  • tvang

    substantiv det å tvinge (noen), det å være tvunget, det å føle seg tvunget det at noe er hindret i fri og naturlig utfoldelse, (det å være under) pre...
  • prøve

    substantiv undersøkelse, forsøk foretatt for å bedømme kvalitet, brukbarhet e.l., undersøkelse av noens kunnskaper eller ferdigheter gjennom oppgaver, spø...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt