Det Norske Akademis Ordbok

vitnene

9 treff

  • klokkeringer

    substantiv person som ringer med kirkeklokker, især person som har dette som yrke jf. ringer ...
  • dødsmysterium

    substantiv mysterium som døden gjemmer, mistenkelig dødsfall som ikke har latt seg oppklare jf. drapsgåte ...
  • feilerindring

    substantiv det å erindre, huske feil jf. erindringsforskyvning ...
  • edshjelper

    substantiv person som ved ed støtter opp under sannferdigheten i en annens persons ed eller opp under troverdigheten til hovedsverger ...
  • fangevitne

    substantiv medsverger, mededsmann, edshjelper som hovedsverger fritt kunne velge ...
  • formentlig

    adjektiv antatt, etter alt å dømme ...
  • klubbe

    verb slå, banke med klubbe, gi (et) kraftig(e) slag bruke klubbe for å påkalle oppmerksomhet, skaffe ro, kalle en taler til ordenavbryte, kalle til orden (en taler, debat...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...
  • retning

    substantiv det å rette (seg) inn, det å rette en kanon jf. innretning; jf. også utretning, anretning, (tenkt, rett) linje som noe beveger eller strekker seg langs, fastsatt, pl...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt