Det Norske Akademis Ordbok

"vokse seg"

11 treff

  • innvekst

    substantiv det å vokse seg inn (i noe) ...
  • staude

    substantiv flerårig, urteaktig (pryd)plante ...
  • utforsykling

    substantiv gren innenfor sykkelsporten hvor man kjører ned en bratt terrengløype (på spesialsykkel) ...
  • eiketre

    substantiv eik, materiale av eik jf. eiketres ...
  • sultefôre

    verb fôre (særlig buskap) snaut eller utilstrekkelig, gi (altfor) lite ...
  • formere

    verb øke, forplanteforplante seg ...
  • myte

    substantiv fortelling overlevert fra eldre tid om guder, overmenneskelige skikkelser, naturvesener e.l., (oppdiktet) fortelling eller oppfatning, tradisjon hvor person, sak, begivenhet blir ide...
  • lengde

    substantiv utstrekning i én retning (i den lengste dimensjon), (mål for) avstand, jf. armlengde, bølgelengde, hestelengde, et steds avstand fra en bestemt meridian (vanligv...
  • vokse

    verb gradvis øke, tilta i størrelse, omfang (og kraft), øke i omfang fra ny til fullmåne, gradvis utvikle seg (på en bestemt måte), som har utviklet ...
  • igjen

    adverb tilbake (til utgangspunktet), tilbake på ny (slik at en opprinnelig tilstand inntrer etter å ha vært avbrutt, eller at en handling inntrer på ny), på sin...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt