volsung
substantiv
BØYNINGen; volsungen, volsunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volsungen
ubestemt form flertall
volsunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`lsoŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt vǫlsungr, etter Vǫlsungr 'Odins sønnesønn'
BETYDNING OG BRUK
medlem av en germansk sagnhistorisk helteslekt
SITATER
-
de gamle vølsunger
-
i sagndiktningen om Volsungene kommer det gang efter gang en ukjent og bringer skjebne