Det Norske Akademis Ordbok

votum

votum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; votumet, vota eller votum eller votumer, votaene eller votumene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
votumet
ubestemt form flertall
vota eller votum eller votumer
bestemt form flertall
votaene eller votumene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vo:´tum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin votum, grunnbetydning 'løfte, ønske'; perfektum partisipp av vovere 'avgi løfte'; jf. votere
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 stemme avgitt under avstemning
SITATER
  • Abbed Sieyes’ votum for Ludvig d. 16des død
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 66)
  • de to fra skytterlaget avga så sitt votum ved håndsopprekning
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2 
mest politikk eller jus, administrasjon
 stemme avgitt med muntlig eller skriftlig begrunnelse i avstemning
; utfall, resultat av avstemning
 | jf. mistillitsvotum, særvotum
SITATER
  • høytidelig navneopprop og diktering av votum til protokollen
     (Sverre Steen 1814 185 1951)
  • litt efter kom det langsommere, som formet han det endelige votum
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 50 1923)
  • kandidatene hadde solid kirkelig votum
     (Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 325 2001)
  • bøye seg for velgernes votum
     (Aftenposten 23.06.2014/4)
UTTRYKK
dissenterende votum
særvotum
 | jf. dissentere