Det Norske Akademis Ordbok

banalisere

banalisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbanaliserte, banalisert, banalisering
preteritum
banaliserte
perfektum partisipp
banalisert
verbalsubstantiv
banalisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[banalise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av banal med suffikset -isere; jf. fransk banaliser
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre banal
SITATER
  • det banaliserte ens ego ned til det vulgæreste mønster
     (Johan Borgen Vi har ham nå 133 1957)
  • hun hadde rakket ned og svint til, kompromittert og banalisert deres samliv
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 123 1982)
  • det er langt farligere å forskjønne enn å banalisere
     (Dagbladet 1969/122/4/1)
2 
betrakte som dagligdags, vanlig
SITAT
  • den radikale språkbruken blir etter hvert «banalisert», og glir inn i hverdagen som en del av dagligtalen
     (Morgenbladet 01.11.2013/28)