serendipitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; serendipiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
serendipiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[serendipite:´t]
ETYMOLOGI
etter engelsk serendipity, avledet av stedsnavnet Serendip, tidligere
navn på Sri Lanka, kjent gjennom boken The Three Princes
of Serendip, hvor tittelfigurene stadig gjør tilfeldige
oppdagelser; betegnelsen dannet av den britiske forfatteren Horace
Walpole (1717–1797); jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
især i forskning
det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant,
mens man leter etter noe annet
SITATER
-
Flemings oppdagelse av penicillinet i 1928 er det klassiske eksemplet på serendipitet … oppdagelsen betegnes som serendipitet fordi den var uventet, og fordi Fleming var våken nok til å undersøke hva som skjedde(Forskningspolitikk 1997/1/4/1)
-
vi snakker ofte om serendipitet. Det er mye som ikke blir etterspurt, men som lånes hvis vi synliggjør det. Folk vet ikke alltid hva de vil lese(Bok og bibliotek 2017/nr. 1/18)