whitecoat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; whitecoaten, whitecoats eller whitecoater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
whitecoaten
ubestemt form flertall
whitecoats eller whitecoater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vai´tkåot]
ETYMOLOGI
fra engelsk whitecoat, grunnbetydning 'hvit kåpe'
BETYDNING OG BRUK
hvitt pelsverk av nyfødt eller ufødt grønlandssel
SITAT
-
selen er fremdeles hovedpelsverket, whitecoat og blueback(Dagbladet 1953/204/10/6)| jf. blueback