Det Norske Akademis Ordbok

ypperlige

58 treff

  • beiteland

    substantiv beitemark ...
  • reinstrøk

    substantiv strøk hvor det finnes rein ...
  • fjellfunn

    substantiv funn fra eldre eller forhistorisk tid, gjort på fjellet ...
  • turnerske

    substantiv kvinnelig turner ...
  • hundeslag

    substantiv hunderase ...
  • ypperlig

    adjektiv som er av høy rang, fremragendeusedvanlig godt ...
  • lappologi

    substantiv vitenskapen om samers språk og kultur ...
  • havknaus

    substantiv knaus som stikker ut i havet ...
  • jernsmi

    verb smi av jern ...
  • ubåthavn

    substantiv (orlogs)havn for ubåter jf. ubåtstasjon ...
  • havfyr

    substantiv kystfyr jf. hav ...
  • kunstrytter

    substantiv rytter som utfører kunststykker til hest ...
  • utrusning

    substantiv det at målvakten ruser ut av mål for å redde ...
  • revyartist

    substantiv skuespiller, sanger og/eller danser som opptrer i revyer ...
  • havmaleri

    substantiv maleri med havmotiv ...
  • sciencefictionfilm

    substantiv film som skildrer en tenkt, fantastisk fremtid jf. science fiction ...
  • kroppsfett

    substantiv fett på menneskes eller dyrs kropp ...
  • fuglemater

    substantiv person som mater fugler (på offentlig sted), innretning som fylles med fuglemat og henges ut ...
  • forsvarskrig

    substantiv krig hvor man forsvarer seg mot et angrep til forskjell fra angrepskrig ...
  • weissbier

    substantiv øl fremstilt av hvete ...
  • gressgylte

    substantiv fisk i leppefiskfamilien med mønster i olivenbrunt, blått, grønt og gult vitenskapelig navn Centrolabrus exoletus ...
  • ordkamp

    substantiv ordstrid ...
  • vognrammel

    substantiv rammel av kjørende (tunge) vogner ...
  • romslighet

    substantiv det å være romslig, især det å være vidsynt, fordomsfri, tolerant, åpen ...
  • skipsoffiser

    substantiv offiser på handelsskip (vanligvis unntatt kapteinen), marineoffiser som tjenestegjør om bord på marinefartøy (unntatt som sjef eller nestkommanderende) ...
  • slagferdighet

    substantiv det å være slagferdig, rammende, kjapp, vittig svar eller utsagn ...
  • aktrise

    substantiv skuespillerinne ...
  • kulturbilde

    substantiv skildring av et folks, et steds, en tids kultur, måte et kulturliv fremtrer på ...
  • anglomani

    substantiv (overdreven, ukritisk) begeistring, forkjærlighet for alt som er engelsk ...
  • foto

    substantiv fotografi, fotografering, filming med kamera jf. kameramann ...
  • fiskevær

    substantiv værforhold under fiske, godt vær til å fiske i ...
  • skiflyver

    substantiv skihopper som driver med skiflyvning ...
  • visedikter

    substantiv person som skriver visetekster ...
  • utenriksavdeling

    substantiv avdeling som behandler utenlandssaker jf. utenriksredaktør ...
  • kunstelsker

    substantiv person som (er kyndig i og) setter stor pris på bildende kunst, malerkunst ...
  • nettball

    substantiv ball som berører nettet, men likevel går over (og dermed taper fart og endrer retning slik at den ofte blir vanskelig å nå for motstanderen), volleyball, va...
  • musiker

    substantiv person som har som yrke å skape eller utøve musikk, person som underholder eller opptrer med musikk jf. musikant ...
  • symfoniker

    substantiv komponist som komponerer symfonier (orkesterverk i flere satser) eller som særlig behersker symfoniens form og stil, medlem av symfoniorkester ...
  • åndsevne

    substantiv (menneskelig) evne til å oppfatte, tenke og huske jf. begavelse ...
  • fortjenstfull

    adjektiv som gjør en fortjent til ros, anerkjennelse ...
  • personale

    substantiv ansatte jf. kontorpersonale, lærerpersonale ...
  • islending

    substantiv person fra Island, islandshest, islender ...
  • stambok

    substantiv slektsbok, bok, album hvor man lar venner skrive sine navn, vanligvis sammen med et lite vers, et sitat e.l., jf. minnebok, poesialbum, register som føres over avlsdyr ...
  • novelle

    substantiv kortere skjønnlitterær (prosa)fortelling (som sjangermessig sorterer under den episke diktning) som vanligvis skildrer en enkelt begivenhet, situasjon, krise e.l., til f...
  • plette

    verb flekke, skjemme jf. plettete ...
  • virtuos

    substantiv musiker med høyt utviklet teknikk, jf. klavervirtuos, fiolinvirtuos, skribent, forfatter som utmerker seg stilistisk, ofte (bare) i det rent formelle eller tekniske, person m...
  • kløkt

    substantiv skarpsindighet, begavelse (i en nærmere bestemt retning) jf. statsmannskløkt ...
  • anstand

    substantiv verdig holdning, fremtreden, (eldre) person(er) som skal passe på at andre (unge personer) oppfører seg passende, på anstand ...
  • underkjenne

    verb nekte å anerkjenne eller å godta, formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav jf. kjenne, erklære (f.eks. dom, eksamen, a...
  • tilnærmelse

    substantiv det å nærme seg noen eller hverandre, for få et bedre forhold e.l., forsøk på å komme i kontakt med noen, vinne noens vennskap e.l., det å ...
  • adresse

    substantiv angivelse av stedet hvor en person eller institusjon holder til, kan nås med post o.l., sted hvor en person eller institusjon holder til, kan nås med post o.l., retning mo...
  • sær

    adjektiv særskilt, selsom, rar, furten, for seg (selv)især jf. især ...
  • mot

    substantiv sinnsstemning, lyst jf. mismot, hovmod, tålmod, vemod, det å være uredd, modig ...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • telle

    verb bestemme, registrere antall enheter ved å peke ut, nevne, regne sammen, (høyt eller lydløst) nevne tall etter hverandre i tallrekkens orden, utføre telling,...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • stykke

    substantiv liten (avrevet, avbrukket) stump, (avskåret) bit eller skive (ofte av bestemt form eller størrelse), (mer eller mindre) begrenset, (skarpt) avsluttet del, parti, bruddsty...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt