Det Norske Akademis Ordbok

yre

Likt stavede oppslagsord
yre 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; yren eller yra, yrer
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yren eller yra
ubestemt form flertall
yrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dels dialektal feminin sideform til yr; til dels muligens påvirket av svensk yra (femininum) 'forvirring; yrende snø'; jf. yr (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 fortumlet glede, begeistring, lidenskap
; yrhet
 | jf. våryre
SITAT
2 
litterært
 villelse
; ørske (særlig under feber)
SITAT
3 
mest dialektalt
 noenlunde jevn nedbør av ørsmå, støvfine, nesten svevende regndråper; tåkeregn; duskregn
 | jf. snøyre